Enkel CV i Google Dokumenter (og send som e-post vedlegg)

Vi øver på å sende CV som vedlegg, i datakurset på Johannes læringssenter. Du kan laste ned en mal for CVen på http://bit.ly/enkelcv.

Når du klikker på linken kan du lage en kopi av CV-malen til din Google Disk.

Her er en kort video som viser noen glimt fra hvordan vi øver på dette i klasserommet.

Målet med å bruke Google Dokumenter er å gjøre det enklere for elevene å åpne, lagre og sende CV når de er hjemme hos seg selv. I datakurset bruker vi mye tid på å beherske Google Dokumenter og Gmail, og hvis de mestrer disse verktøyene har de fått utrolig kraftfulle verktøy å ta med seg videre i jobbsøkingen.

De kan også logge inn og jobbe med CVen sammen med sin rådgiver, lærer og andre mennesker i nettverket som kan hjelpe dem med selve språket og innholdet i CVen. Men i datakurset har vi altså fokus på selve verktøyet og datakunnskapen.

Reklamer

Mobiltelefon som «monitor»

På bildet nedenfor jobber en av elevene våre med skrivetrening og ulike tegn på tastaturet. Ved en tilfeldighet begynte en av elevene å søke etter videoene våre på youtube, og spurte meg om hjelp.

Her er det som skjedde:

Vi søkte frem en opplæringsvideo og plugget i et headsett. Vi har et klassesett med headsett (rimeligste type) på ca. 20 stk. De er alltid med til klasserommet i en grå plastkasse på toppen av pc-tralla. Når videoen begynte å spille satt eleven mobiltelefonen på høyre side av pcskjermen til chromebooken.

Nå kunne han jobbe rolig og systematisk med skriveoppgavene, og det var eleven selv som satt med kontrollen over play, pause og spoling.

Sakte men sikkert spredde «metoden» seg i klasserommet, og plutselig satt 6-7 elever med sin egen mobiltelefon som monitor. Vi var to kursholdere som gikk rundt og hjalp, og fant frem aktuelle videoer for elevene.

Den viktigste ferdigheten elevene må lære/kunne er å logge inn på sin Google-konto og åpne et nytt Google-dokument.

Noen erfaringer:

  • Elevene jobbet godt og konsentrert. Utfordringen med videoene var faktisk at de jobbet nesten «for godt». Siden de selv satt med kontrollen over oppgavene, videoene og hele flyten gikk det svært raskt for dem å lære de ulike tastene.
  • Når elevene ikke hadde disse videoene (det vil si, før prosjektet) ble de ofte sittende å vente på tur. Elevene satt da med en tekst på skjermen eller på et ark, men de trengte fysisk hjelp av en lærer for å forstå hvordan de skulle skrive stor bokstav, lage spørsmålstegn eller skrive alfakrøll.
  • Video i klasserommet er fortsatt en krevende metode. Et par headsett ble ødelagt i forrige time. Dette skyldes at de havner i en haug, og når 20 elever skal løse dem fra hverandre kan det raskt skje uhell.
  • Vi må være tett på elevene for å holde dem på rett «kurs». Det er fristende å spore av til andre videoer.
  • Vi må stort sett gå rundt og sette elevene i gang med «riktige» videoer. Elevene klarer ikke å skille mellom alle titlene/beskrivelsene på youtubekanalen. Men det er stort sett uproblematisk. Det går svært raskt å sirkulere blant elevene og klikke seg inn på en ny film.
  • Størrelsen på bildet blir i minste laget på en mobiltelefon, men det fungerte overraskende godt. En løsning kan være å redigere egne videofilmer – skreddersydd for mobil. Video av tastaturet bør f.eks. fylle hele bildet på langs. Vi får se. Kanskje vi kan finne på noe lurt.
  • Det kan også være et alternativ å teste noen nettbrett. Det finnes enkle nettbrett for så lite som 1000.- kroner som vil gi et stort og godt bilde. (Eleven vil altså skrive på en chromebook og bruke nettbrettet som monitor). Hvem vet. Kanskje det kan fungere?

Det er også laget flere nye filmer som er lagt ut på vår Youtubekanal. Ingrid har blant annet laget noen eksempler på hvordan elevene kan lage egne passord. Det er et stort behov for dataopplæring på dette området. Du finner alle filmene her: https://www.youtube.com/channel/UCTVfYEvoya6tIivAaAz4t1A

digital-borger
En elev sitter med sin private mobiltelefon og jobber med skrivetrening. Han velger selv tempoet og klikker play, pause og spoler ved behov. Vår erfaring er at elevene lærer raskere med hjelp av videoene sammenlignet med at vi skal gå rundt og vise/hjelpe (uten disse videoene tilgjengelig).

Tips: Opplæringsvideo fra Larvik læringssenter v/ Geir Sollid

I går hadde vi en presentasjon av prosjektet vårt for lærere ved Johannes læringssenter, og et godt tips dukket opp. Vi ble tipset om videoer fra Larvik læringssenter v/ Geir Sollid.

Geir lager gode opplæringsvideoer om bruk av Google sine verktøy som kan være nyttige for både lærere og elever (kanskje spesielt for lærere). På youtubekanalen hans finner du 50+ videoer om Classroom, hvordan nullstille passord (for admin), hvordan sende vedlegg via Google disk, videresende epost, logge på chromebook, laste opp en fil til Google disk, legge til elever i classroom og mye mer.

Du finner hans videoer her: https://www.youtube.com/user/GeirLarer/videos

Her er et eksempel på en video om Google Classroom. I denne videoen forteller Geir hvordan man legger inn informasjon under fanen «INFO» i Classroom.

I dag «flippet» jeg klasserommet. Her er noen erfaringer.

Forrige uke laget vi 5 nye filmer om bruk av spesielle tegn. Filmene handler om hvordan man skriver parentes, kolon, utropstegn, komma og spørsmålstegn.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi eksperimenterer med produksjon og bruk av filmene, og i dag testet jeg enda noe nytt. Vi startet timen som beskrevet i forrige artikkel, med video på storskjerm, men utfordringen var at flere elever ramlet av. Det gikk for fort for noen av elevene, mens andre fikk en treg start fordi de hadde glemt passordet til Google-kontoen sin.

Jeg plukket frem en ekstra chromebook og satte frem for en deltager. Vi fant frem videoklippet om «spørsmålstegn» og satte den i fullskjerm-modus. Jeg forklarte hvordan han kunne trykke play og pause med mellomromstasten, og spole med piltastene. (Youtube har en smart funksjon for å spole 5 sekunder frem/tilbake med bruk av piltaster. Les mer her: https://support.google.com/youtube/answer/7631406?hl=en).

Noen erfaringer:

  • Elevene som strevde mye med taster og tegn fikk mer ro og konsentrasjon over seg. Når det gikk for fort i videoen klikket de helt enkelt på pause.
  • Etterhvert satte jeg elevene i gang med 3-4 forskjellige videoer, etter hvor langt/fort de gikk frem.
  • Hver elev fikk, i praksis, en privatlærer (som de kan pause og spole på/med).
  • Jeg gikk rundt og hjalp elevene som var sterkere i bruk av data. 4 av elevene i gruppen jobbet for eksempel med bruk av Google maps og oppgaver i Google classroom. Uten videoene ville jeg aldri fått mulighet til å hjelpe dem.
  • Jeg fikk inntrykk av at elevene likte å ha kontroll over undervisningen (filmene)
  • Jeg spurte de svakeste elevene om de bruker data hjemme. Noen elever har datamaskin/laptop hjemme, men vet egentlig ikke hvordan de bruker den. Datakurset er den eneste tiden hvor de faktisk øver på å skrive på data.
  • Jeg spurte hva de ønsker mer hjelp til, og hva de ønsker å lære mer av. Mange svar gikk ut på at de vil fortsette å lære å skrive. Bare skrive. Skrive mye. Skrive fortere. Disse svarene går igjen hos nesten alle deltagerne.
  • Noen deltagere vil lære mer om Gmail, hvordan sende bilder/vedlegg og skrive ut. De refererer for eksempel til en lærer som har spurt om de kan «sende bilde per mail». Dette er vanskelig for de aller fleste av våre deltagere.
  • En ekstra chromebook er selvfølgelig litt «råflott» og ressurskrevende. Men planen er å teste konseptet ved å gi 2 deltagere headsett + splitter for minijack. Da kan de jobbe i takt, med en video som de spiller av.
  • Jeg har testet bruk av faner, hvor deltagerne skal veksle mellom video + dokument. Det fungerer dårlig. De må skifte fane, åpne video i fullskjerm, gå ut av fullskjerm, skifte fane og skrive.
digital-borger
Deltagere jobber i Google dokumenter med en ekstra chromebook som «monitor». Som lærer betyr det at jeg får mer tid til å gå rundt, hjelpe og veilede elever som har kommet litt lengre i datakurset. Min erfaring er også at mange deltagere trenger svært mye mengdetrening i grunnleggende skriveferdigheter på data. Det tar tid å lære hvordan man bruker et tastatur, shift, spesialtegn osv osv. 
digital-borger-youtube
Forrige uke publiserte vi 5 nye videoklipp om tastatur og diverse spesialtegn. I tillegg finner du et intervju med «norsklærer Karense» som vi gjorde. (Vi kommer nok til å fortelle mer om dette senere, i en annen bloggpost.)

Eksempel fra klasserommet

Vi tester fortsatt ut hvordan vi skal produsere videoer, men det er like viktig å teste hvordan vi kan bruke videoene i praksis. Vi er inspirert av omvendt undervisning, men vi kan ikke forvente at elevene skal bruke videoene hjemme.

Men det er mange fordeler med å bruke video i selve klasserommet.

Som du ser i klippet nedenfor sitter elevene å jobber med stor bokstav og ulike tegn på tastaturet. Hva er fordelen med å produsere opplæringsvideo på forhånd – og vise det på storskjerm?

Her er noen tanker/erfaringer:

  • Selve demonstrasjonen av tastatur, knapper og hva som skjer på datamaskinen blir STOR. Vi har filmet tastaturet, og når vi kjører video på storskjerm er det lett for elevene å se hva vi gjør.
  • Jeg har forsøkt å demonstrere for elevene hvordan de skal skrive stor bokstav, alfakrøll, utropstegn osv. ved å holde opp en chromebook foran klassen. Jeg peker på tastaturet, men det er fryktelig vanskelig for elevene å se hva jeg egentlig gjør.
  • På klippet har jeg tegnet en rød ring rundt shift-tasten for å hjelpe noen av elevene som strever med stor bokstav. Hver gang Ingrid trykker på shift blir det lett for deltageren å forstå hva hun gjør. Video + whiteboard-tusj er en super kombinasjon.
  • Når vi spiller av video blir det stille. Alle konsentrerer seg. Uten video blir både jeg og deltagerne lettere distrahert av små spørsmål og uro i klassen. Hvorfor? Vet ikke.
  • Jeg bruker videoene som hundrevis av skjermdumper. Hva mener jeg? Jeg mener at jeg spoler frem og tilbake i videoen for å vise noe. Hvert sekund er i prinsippet en ny skjermdump. Jeg kan spole til et punkt for å demonstrere stor bokstav, og 5 minutter senere kan jeg spole til et punkt hvor Ingrid demonstrerer hvordan man skriver spørsmålstegn.
  • Vi repeterer mye. Play, pause, spole, play. Og desto enklere det er å repetere noe, desto mer repeterer vi.
  • Jeg opplever at de aller svakeste elevene som aldri har brukt en datamaskin liker å jobbe rolig og systematisk med video på skjermen. De liker å se tastene, store og tydelige. De liker å høre at vi leser ordene, mens vi demonstrerer i videoen.

Hva fungerer dårlig?

  • De flinke elevene blir utålmodige når jeg går gjennom de enkle tingene. Nivå-deling av klassen er nødvendig, men vanskelig. Vi jobber fortsatt med dette. For å løse dette setter jeg de flinke elevene i gang med mer avanserte oppgaver i Classroom.
  • Hvis vi går for fort frem i videoen blir det mye pause og spoling. Det kan forstyrre flyten i timen. Vi må lage enkle, ryddige videoer med små delmål.
  • Jeg kan ikke sette på videoen og «koble av» fra timen. Den mest effektive måten å bruke video på er å innlede godt, forklare hva vi skal lære, vise video en gang, forklare igjen, og deretter vise video igjen. Og denne gangen skal elevene gjøre det samme. De skal skrive. Og jeg går rundt og hjelper. Men fordelen da, hvis jeg er aktiv og går rundt i klasserommet, er at de andre elevene kan jobbe videre i god flyt samtidig som jeg hjelper en elev som står fast.
  • I starten gikk jeg for fort frem. Elevene ble slitne. Vi lærte kanskje både om Gmail og Google dokumenter i samme økt. Vi må jobbe sakte og grundig. Og vi må ta pauser. Når jeg ser at elevene er slitne tar vi 5 minutter med Mr. Bean. Det funker alltid.
  • Dataopplæring må aldri bli for seriøst. Det er viktig å le sammen. En god relasjon mellom lærer og elev er alltid det viktigste utgangspunktet for god læring. Video er bare et verktøy. En blyant.

Det enkle er ofte det beste. Slik kan du bruke video i voksenopplæring.

I dag hadde jeg datakurs kl. 12:15. Vi skulle lære om Gmail, og planen min var egentlig å gjennomgå de ulike delene av Gmail. Du vet – knapper, menyer og hva alle disse tingene betyr på norsk.

Men når jeg starter den første videoen av Ingrid som skriver epost («jeg er syk«) skjer følgende:

Elevene klikker på «skriv ny».

Vi kjører video i fullskjerm (på whiteboard-tavlen) og videoen fortsetter med at Ingrid snakker om epostadresse, emne-felt og skriver en tekst i epost-feltet.

Elevene følger videoen, og skriver det samme som Ingrid.

Vi snakker ikke om «generell data-opplæring». Dette er helt konkret. Elevene gjør det samme som skjer i videoen.

Halvveis i videoen begynner jeg å gå rundt i klasserommet. Jeg hjelper en elev som står fast med epostadresse og alfakrøll. En annen leter etter Shift-knappen.

Jeg stopper videoen, spoler litt tilbake, og vi fortsetter.

Slik holder vi på til alle elevene er ferdige med eposten og har klikket sendt.

Neste uke har jeg lyst til å gjøre samme type øvelse med Google dokumenter. Jeg har spilt inn en video, og skal prøve å spille inn totalt 3 videoer i samme stil.

Og hvis elevene står fast kan du for eksempel peke de til videoen om stor bokstav og spesialtegn.

Videoen om Youtube, play, pause, spole og fullskjerm kan også være kjekk å ha for noen elever.

Hvis du vil prøve opplegget kan du laste ned oppgaven til neste ukes oppgave (Google dokumenter) her: https://bit.ly/2K405y8

(Oppgaveteksten i videoklippet er laget av Henry Soldal ved voksenopplæringen i Notodden Kommune. Og ja – jeg oppdaget nettopp den irriterende skrivefeilen nederst i videoen…)

Et eget rom for å lage opplæringsvideo. Er det nødvendig?

Vi er sjelden (eller aldri) alene på en skole. Kolleger, elever og gjester vrimler rundt oss til alle tider. Vi er omgitt av bøker, tavler, hyller og folk. Hver krok, i hvert rom, er utnyttet til det maksimale. Det er hyggelig med en arbeidsplass som er tettpakket av folk, men hvis du vil lage opplæringsvideo i arbeidstiden kan det være vrient.

Hvor skal vi jobbe? Planlegge? Hvor skal vi ha mikrofoner, pc og det tekniske utstyret?

I rapporten «digital tilstand» (kunnskapsdepartementet 2014) brukes uttrykket «digitale ildsjeler». Rapporten, som er utarbeidet av Norgesuniversitetet, sier:

…arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy drives fram av ildsjeler. Dette er med på å begrense en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologistøttet undervisning som dermed styres av individuelle preferanser og vilkårlighet framfor strategiske valg.

Hva betyr dette?

Når jeg leste dette tenkte jeg på våre IMDi-midler. Joda, kall oss gjerne ildsjeler, men det som virkelig gjorde en forskjell var at vi fikk tid og ressurser.

Vi var også heldige, og fant et lite rom på skolen som vi har bygget om til et videostudio.

Og dette er viktig:

Bruk av digitale verktøy og produksjon av f.eks. opplæringsvideo, er et valg. Alle skoler har mulighet for å gjøre det. Det er ikke det tekniske utstyret som koster penger. Det er du som koster penger. Din årslønn. Din tid. Det tekniske utstyret er bare en blyant. Et verktøy. Når utstyret først er på plass vil det vare i 10 år.

Men nøkkelen, tror jeg, er å investere i virkelig godt, profesjonelt utstyr, og sette opp utstyret i et eget rom. Det er naivt å tro at alt løser seg ved å gi hver lærer en laptop. Det er ikke så enkelt.

La oss si at en skole setter av 100.000.- kroner for å investere i en god mac og litt videoutstyr. Dette er en engangs-investering. Skolen bygger et videostudio hvor lærere kan jobbe uforstyrret, og lage en opplæringsvideo. Både datamaskinen, kamera, mikrofon, lys og programvare er klar til bruk.

Nå er første steg tatt. I løpet av de neste årene kan skolen produsere digitale ressurser og lære opp lærere som har lyst til å prøve. Rommet står der. Utstyret er tilgjengelig.

Skal alle skoler lage et videostudio? Selvfølgelig ikke. Men noen må gjøre det. Hvis målet er å øke bruk av digitale verktøy og blended learning i skolene våre må det velges. Vi trenger ledere som velger. Som investerer i godt utstyr. Som legger til rette.

Bruk gjerne ildsjeler, men sørg for at arbeidet er både støttet og forankret hos ledelsen.

På bildet nedenfor ser du 4 skjermdumper fra noen videoer vi har laget den siste tiden.

Bildene illustrerer det jeg snakker om.

De første videoene til prosjektet spilte vi inn på biblioteket i byen, på sølvberget. Vi klarte til slutt å finne en stille krok, i seksjonen for «juridisk litteratur». du kan se bokhyllene bak meg, i videoen nederst til venstre.

I videoen nederst til høyre sitter jeg på arbeidsrommet, på skolen. Dette var 3. forsøk denne dagen, på å lage en opplæringsvideo. De to andre forsøkene ble jeg avbrutt av kolleger.

I videoen øverst til venstre sitter jeg i vårt nye videorom. Den eneste lyskilden var taklyset, og bakgrunnen er en vegg.

I videoen øverst til høyre sitter jeg også på vårt lille videorom i 5. etg. På veggen bak meg har jeg festet en grå papirbakgrunn med lærertyggis. Når utstyret først var satt opp brukte jeg 20min på første video. Jeg slo på videolysene, startet Screenflow, og laget en opplæringsvideo.

Og takket være en rask datamaskin lastet jeg filmen opp på Youtube i løpet av 2 minutter.

videokvalitet