Uhøytidelig evaluering av ett år med datakurs på Johannes læringssenter – prosjekt digital borger

Hei alle sammen!

Vi nærmer oss slutten av prosjektet og vil dele en uhøytidelig evaluering av datakursene våre, hva vi har lært og ressurser fra andre. Dette er ikke en prosjektevaluering, men heller en “liste med tips” til alle andre som jobber med voksenopplæring og datakurs.

I løpet av prosjektet har vi fått mye epost og meldinger fra ulike deler av landet. Det er et stort behov for eksperimentering, innovasjon, nytenkning og fokus på utvikling av datakurs. I media snakkes det stadig oftere om en digital underklasse som ikke klarer å bruke grunnleggende private og offentlige tjenester. Vi møter mange av disse brukerne i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen. Det som fascinerer oss er hvor rask læringskurve våre elever opplever når vi faktisk gir de 6-9 måneder med datakurs. De første gangene på datakurset strever eleven kanskje med å logge inn i Google. Det kan ta over en time å logge inn. Etter 3-4 uker med datakurs kan de åpne pcen, logge inn, åpne nettleser, finne Gmail og sende en mail til rådgiver. Slike historier er konkrete, ekte eksempler på mennesker som er på vei ut av et digitalt utenforskap. Det sterkeste virkemidlet, og det viktigste vi sitter igjen med etter dette året, er at elever i voksenopplæring / introduksjonsprogram bør få datakurs i konsentrerte, intensive løp med for eksempel 2-3 datakurs per uke i 3-6 mnd. Her må det satses, og det må gjøres i går. Det er fullt mulig, og det er både gøy og motiverende for elevene. Så kjære alle kolleger som utforsker datakurs og jobber for å øke dette fokuset i din kommune: Fortsett!

For noen dager siden hadde vi en evaulering sammen med elevene. Hva har vært nyttig? Hva vil de lære mer av? Hvilke råd har de til oss når vi planlegger datakurs i fremtiden? Her er noe av det elevene delte med oss:

Hva vil elevene lære mer om? (uhøytidelig spørring med 30 elever):

• å lage bursdagsinvitasjoner for barna våre (på pc)
• å bestille flybilletter og båtbilletter (kanskje de også mener «å finne ruteinfo om kolumbus båt?)
• å finne gode nettsider om tegnspråk (en deltaker har datter som lærer tegnspråk)
• mer grunnleggende bruk av datamaskin. Slå på, logge inn, åpne nettleser etc. (Flere deltakere kjøper seg sin første pc når de begynner på introduksjonsprogrammet og trenger oppfølging for å begynne å bruke den. Når de kommer på datakurs har de forventninger om å få hjelp til dette.)
• mer skrivetrening. Oppgaver og øving om tastatur.
• Hvordan bytte fastlege
• Hvordan betale regninger (Jeg spurte konkret; «hva vil dere som er kvinner lære mer om?» De forteller at de også vil lære å betale regninger. Hjemme gjør mannen alt. På datakurs vil vi også lære å gjøre dette slik at vi blir mer selvstendige.)
• Hvordan finne/bestille aktiviteter for barna våre. Svømmekurs for baby/barn, fotball-klubb, turn, idrett osv. (Se kommentar nedenfor om «hvordan google»)
• Hvordan bestille bursdagskake til barnet mitt
• Hvordan opprette Gmail-adresse (Mange i spor-1 kurset etterspør dette.  De siste 3 mnd har de logget inn på en Google-konto fra skolen og lært å bruke Gmail, Google dokumenter, Disk etc. Nå vil de hjem og øve videre, og dermed lage sin egen Gmail-konto. Spennende.)

Glimt fra et datakurs. Vi øver på Gmail og konkrete eksempler på epost til arbeidsgiver.

Hva har vi gjort? Noen stikkord fra året som ligger bak oss:

• Vi har hatt stor variasjon i opplegg og oppgaver.
• Vi har hatt kurs om «digital skrivetrening». Kopiere tekst, skrive i word. Spesielt for de som har lite skolebakgrunn.
• Vi har hatt et datakort-lignende kurs for spor 1 (elever med lite skolebakgrunn) (noen analfabeter også). Har også hatt tilsvarende kurs for spor 2 (elever med noe/en del skolebakgrunn).
• Vi har hatt et kurs som går rett på Google dokumenter, Gmail, skrive jobbsøknad, veldig arbeidsrettet. Digital kommunikasjon / digitalt jobbsøkerkurs
• Vi har hatt kurs med mye bruk av video, headsett, flipped classroom
• Vi har hatt kurs med 10 deltakere og helt opp til nesten 40
• Vi har kjørt kurs alene (kun en kursholder) og andre kurs har vi hatt opptil 3 praksisassistenter som går rundt og hjelper elevene.
• Vi har brukt Classroom i noen kurs, og forsøkt helt uten i andre kurs
• Praksisassistentene er også språkhjelpere/morsmålsassistenter. Veldig nyttig. Behov for datakurs på morsmål (mye arabisk)
• Utfordrende å bare ha en dobbelttime i uken. Blir lite kontinuitet. Elevene sier de skulle ønske de hadde datakurs 2-3 dager hver uke.
• Det tar mye tid å lære elevene å logge inn. Glemmer mye passord som må tilbakestilles. Dette spiser 30-50 minutter av en dobbelttime. Dette har blitt bedre når vi er 3-4 hjelpere (kombinasjon av 1-2 kursholdere, noen assistenter osv. Uansett hvor god støtte vi har bruker vi minst 15 minutter i hver dobbelttime for pålogging.
• Vi har hatt hjelp av en frivillig mann som har jobbet med datakurs for senior-målgruppen. Svært vellykket. Har nødvendig ro, tålmodighet og forstår elevenes behov for å gå rolig frem. Anbefales.)
• Ingrid har hatt samarbeid med lærer fra alfabetiseringsklasse. Vi har brukt samme øve-ord i datakurs som de bruker i klassen for å få mengdetrening og riktig nivå, mange av oppgavene har vært for vanskelige. Anbefaler denne typen samarbeid.
• Vi har både brukt stasjonære pcer med windows/microsoft, og andre grupper med chromebooks. Begge deler fungerer, men vi har begynt å bruke Google sine verktøy uansett type pc.
• Vår idé og tanke bak Google-produktene er at elevene kan ta med denne kompetansen hjem i stua/sofaen når de skal skrive, søke jobb, sende mail etc.
• Mange elever blir begeistret når de blir kjent med Google disk, dokumenter, gmail etc. Viktig med mengdetrening.
• Nivådeling av grupper har fungert godt. Vi brukte MYE tid på dette i siste termin. Egne grupper for spor 1 + egne for spor 2. En liten gruppe for analfabet/spor 1 med veldig lite skolebakgrunn.
• Vi har utforsket bruk av paint/tegneprogram takket være tips fra en praksisdeltaker. Svært vellykket og motiverende for de med lite skolebakgrunn. De lærer motorikk, mus, bruk av menyer osv.

Midt i en travel hverdag har vi prøvd å skape et lite team med datalærere. I tillegg til oss rådgivere har vi hatt med oss 8-10 forskjellige praksisassistenter og en frivillig.

Hvis vi skal være helt ærlige. Hva har ikke fungert godt?

• Vi burde brukt mer tolk i datakurs
• Selvstendig jobbing i klasserommet er vanskelig. Bruk av video fungerer delvis, men elevene fortsetter ofte med andre mindre relevante videoer eller venter på instruks fra lærer i stedet for å gå videre med oppgaven selv.
• Nødvendig å ha mange lærere/assistenter eller svært få elever på en lærer. Den siste tiden har vi heller slått sammen 2 grupper og hatt litt over 30 deltakere med 2 kursholdere + 2-3 assistenter. Vi får mye mer faglig utvikling og det blir rett og slett mer gøy å ha datakurs for både elever, lærere og assistenter.
• Classroom er utfordrende rent teknisk. Noen ganger får elevene ikke mulighet til å «levere». Mange tekniske glipper. Vanskelig for elevene å forstå navigering. Trengs mye støtte/oppfølging. Vi bruker det fordi det gjør det lettere å dele ut mange oppgaver og nivådele, men det fungerer ikke optimalt. Hvem skal lage et Classroom-program for voksenopplæringen…? En LMS-løsning for nybegynnere?

 

Idéer og research:

• Vi har hatt skypemøte med Norsklærer Karense. Spennende.
• Skien og Kragerø Voksenopplæring har tipset oss om yrkesnorsk.no
• Vi har fått lov til å bruke tekster fra Henry Soldal, Notodden voksenopplæring. 123norsk.com
• Youtube-kanalen vår er delt på facebookgruppen sammen for å lære norsk.
• Vi har fått rosende e-post fra Molde voksenopplæring. De jobber med en læreplan for digital kompetanse.
• Vi har snakket med programrådgiver fra Melhus. De jobber med datakurs og tester noen av våre oppgaver/videoer.
• Vi er nysgjerrige på prosjektet til Arendal, «slipp iPaddene fri». Noe for våre datakurs?
• Bør finne mer ut om apper som blir brukt i voksenopplæringa og på barneskoler.

 

Takk for oss! (Selv om vi ikke er helt ferdige, og vi kommer nok plutselig tilbake…)

Takk til IMDi for muligheten til å utvikle datakurs videre. Vi håper både vi og andre kan samle erfaringer og metoder for å løfte dette fokuset videre. Mvh Ingrid og Alexander

 

Reklame

Datakurs for spor 1. Hvor begynner vi?

Vi fikk en epost i dag: «Har dere noen tips om datakurs for spor 1?»

Jeg tenkte at det kunne være nyttig å dele svarene med flere. Her er en kopi av eposten. Mange av linkene har vi delt før, men det er også noen praktiske eksempler/tips som kan være nyttig.

…..

Hei!

Det første jeg vil tipse deg om er prosjektbloggen vår. Vi har delt mye tips om oppgaver, bruk av video, opplegg og metodikk der. Se https://prosjektdigitalborger.wordpress.com/

Her finner du diverse oppgaver og maler som du kan bruke fritt: https://drive.google.com/drive/folders/1IAg_-psVK7NtPfSMJYe1mRlHAmaBaeRI?usp=sharing

Vi har også startet på en beskrivelse av de første 6 ukene av et typisk datakurs. Her forteller vi hvordan vi tenker, hva vi går gjennom osv.

https://drive.google.com/open?id=1k4Zw3J3RbK4PGrz0yk0pfef7xpsajAjWzPiNjjSrcWc

Når det gjelder spor 1:

Jeg liker «vi hopper rett i det» tanken. Elevene må aktiviseres. De første dagene på datakurs liker jeg å gi dem en chromebook, bruke gjestelogin (enkelt) også starter vi med litt enkel googling/søking. Vi søker etter vg, nrk, tv2, norsklærer karense, aftenbladet, websiden til skolen osv.

Deretter tar vi gjerne en runde i klasserommet med spørsmål, mens vi noterer foran på tavlen. «Hvor mange har pc hjemme? Hva bruker du pc til? (Få frem hverdagslige ting. Musikk, film, se nyheter, youtube, epost, nettbank osv. Sender du epost? Til hvem? Skriver du epost på norsk? Hva ønsker du å lære?».

Det kommer ofte frem at de har en pc hjemme, men de vet ikke hvor de skal begynne med den (bortsett fra noen faste nettsider, youtube, musikk osv). Jeg starter typisk med å gi dem noen konkrete tips i starten av datakurset som de kan jobbe med hjemme.

Norsklærer karense på youtube, tipser om nrk super som de kan se med barna sine, viser et par viktige lokalaviser som de kan lære norsk på osv.

Så snakker vi litt om epost. Hvorfor er epost så viktig? Jeg viser ofte denne tegningen.

Du kan laste ned tegningen her: https://docs.google.com/drawings/d/1XcbeR5MsViI4EkqUJSmfGD_vLDBjNmxy56ahLIm0RGk/edit?usp=sharing

 

Hvorfor er epost så viktig i Norge?

 

I jakten på jobb starter prosessen ofte uformelt. Vi møter en venn, kollega, nabo eller snakker med sjefen på den lokale butikken. Men oppfølgingsspørsmålet som følger er typisk: «Kan du sende meg din CV?».

På datakurset har vi derfor fokus på nettopp dette. Gmail, Google dokumenter og CV-mal (bit.ly/enkelcv).

De neste 2-3 ukene jobber vi målrettet med å lære å bruke Gmail. Vi jobber med å logge inn, lage passord og sende enkle eposter til hverandre i klasserommet. Den første eposten er kanskje «Hva skal du spise til middag?». Elevene svarer hverandre. Vi snakker om innboks, hvordan svare på epost osv. Elevene kan også sende epost til meg, også viser jeg alle på tavla.

Fra oktober 2018 bruker vi @stavangerskolen.no med elevene. Man beregne god tid på å lære å logge inn. Dette er i seg selv en viktig ferdighet. Elevene får post-it lapp som de må notere brukernavn og passord på. Ofte trenger de hjelp til å skrive dette. I starten må vi også snakke om hvordan skrive @, stor bokstav i passord og øve på å logge inn. Bruk god tid på dette. Vi anbefaler elevene å ta bilde av lappen med brukernavn og passord. Etter 2-3 datakurs begynner de fleste å klare å logge inn selv, men dette kan ta tid. Men det er helt greit. Det er en del av datakurset. Hvis vi ikke har tålmodighet til å lære dem dette i et datakurs – hvor skal de da få skikkelig tid til å øve på dette?

Vi bruker videoene fra youtubekanalen vår aktivt på tavla, spiller av, trykker pause og markerer med whiteboardtusj. (Whiteboardtavle + tusj er vår beste venn). Kanskje jeg setter på en video:

Jeg går rundt i klasserommet mens videoen går og hjelper. Trykker pause, forklarer osv.

Senere jobber vi med Google docs, skriver søknad og kanskje snakker om CV. Hvis du kommer så langt kan du bruke CV-malen vår på http://bit.ly/enkelcv. Gi lenken til elevene.

Bruk anledningen til å forklare hva en link er. Hva betyr bit.ly? Forklar hvordan vi skriver / (med shift + 7). Snakk om adresselinjen.

Vi snakker om hvordan sende vedlegg fra Google dokumenter. (Fil – send som epostvedlegg osv. Veldig smart og enkelt.).

De sterkeste elevene tipser jeg ofte om å bruke CV-malen hjemme privat. De må komme i gang og prøve selv. Mange er ivrige etter å bruke Gmail, Google docs osv. og vil jobbe hjemme på sofakanten og på kvelden. Da er CV-malen super.

Det var noen raske tips. Husk at ingen elevgrupper er like. Noen grupper bruker 3-4 uker på lære å logge inn og sende sine første e-poster i Gmail.

Fra termin 2 (november 2018) kommer vi til å dele gruppene enda klarere etter analfabeter, spor 1 og spor 2. Det har vist seg å være en effektiv måte å gi bedre tilrettelagt datakurs. Vi har mikset spor 1 og 2 i lang tid, og det gjør undervisningen vanskelig. Vi drømmer også om å kjøre egne datakurs for analfabeter.

Mvh
Alexander

Arbeidsdokument som forklarer «de første 6 ukene av et datakurs»

Vi er i gang igjen med datakurs for høsten 2018, og noe av fokuset utover høsten blir å samle trådene. Vi ønsker å dele en metodikk for hvordan andre kan bruke våre idéer, oppgaver og videoer.

For en ukes tid skrev vi første utkast av en beskrivelse for de første 6 ukene av et typisk datakurs på Johannes læringssenter (introduksjonsprogrammet).

Last ned Google-dokument: «Informasjon til lærer/rådgiver. De første 6 ukene av et datakurs.» (Målet er at elevene skal lære å logge inn i Google Apps, lage passord, bruke Gmail, Google dokumenter og få en forståelse for grunnleggende bruk av Google Chrome nettleser.)

Her finner du alle våre oppgaver i Google disk. Du kan laste ned, legge i Google classroom osv. Vi kommer tilbake med flere tips om oppgavene og metode senere, men her kan du bruke fritt det vi har laget.

Prosjektor, youtube og whiteboard-tusj er en super kombinasjon. Video må brukes aktivt. Klasseledelse og lærer-rollen er viktig. Play, pause og tegn/forklar. Repeter, repeter og repeter. Vi opplever at elevene liker godt denne kombinasjonen av video + whiteboard i kursene våre. Videoene blir nesten som en lang rekke med skjermdumper/bilder som du kan spole deg frem og tilbake i når du vil forklare.

Kort oppsummert:

Uke 1 og/eller 2:

• Gjennomgang av viktige ord/setninger. (Dataspråk)
• Tastatur (hva heter funksjonsknappene? Shift, Enter, Mellomrom, Backspace/delete osv..)
• Hvordan lage passord? (Vi snakker om eksempler på passordformler. Navn på barn, årstall og spesialtast.)
• Elevene får brukernavn, logger inn med engangspassord og lager passord
• Viktig med lærertetthet, assistenter osv. Vi prøver å være 2-3 voksne i en gruppe på 15 deltakere.
• Hvis tid – snakke om Google nettleser. Prøve å søke etter nrk, vg, websiden til skolen m.m. Vi tipser elevene om konkrete tips som f.eks. «norsklærer karense» som de kan bruke hjemme. Elevene har ofte pc hjemme, men vet ikke hvor de kan finne ressurser på nett.

Uke 3 og videre:

• Fortsetter å lære bruk av Google chrome nettleser
• Introduksjon til Gmail. Innboks, skriv ny, til, emne, send, svar m.m. Gjennomgang på tavlen, vi bruker video fra youtubekanalen vår osv.
• Øvingsoppgave: Eleven skal sende epost til hverandre. Enkel tekst. Eks: «Hva skal du spise til middag?»
• Vi øver på å svare, bruke emnefelt, sende til ny elev osv. Elevene må snakke med hverandre og fortelle «min epostadresse er..» osv.
• Neste uke går vi kanskje videre med Gmail og skriver epost til lærer/arbeidsgiver. «Jeg ønsker møte» eller «jobbsøknad». Se youtube for eksempler. Elevene ser video felles og gjør oppgaver. De sender mail til hverandre og kan f.eks. svare «ja, du får jobb!». Øving, øving, øving.
• De neste ukene lærer elevene Google dokumenter. Se youtube for eksempler.

Hvordan bruker vi videoene og oppgavene?

• Vi har fokus på 3 ting. Bruke nettleser, Gmail og Google dokumenter. Hver gruppe er ulik, og vi plukker oppgaver og videoer etter nivået på gruppen.
• Vi bygger et stilas. Et skjelett. Elevene får eksempel-setninger som de kan bruke for å lære Gmail. Se linken til Google disk og alle oppgavene våre øverst på siden. (For at elevene skal lære å bruke Gmail tror vi det er fornuftig å lage konkrete øvingstekster og eksempler.)
• Vi bruker videoer på storskjerm, gjerne på en whiteboard. Vi bruker videoene aktivt, klikker pause, markerer med rød whiteboardtusj og går videre. Elevene jobber sammen med oss/videoen. Av og til printer vi kanskje ut noen oppgaver.
• Vi har også testet (litt) bruk av mobil som monitor. Elevene «får en lærer på pulten» kan vi nesten si. Nå har vi også kjøpt 10 Lenovo tablets til ca. 1000.- per stk. som vi skal teste på samme måte. Elever som jobber senere eller raskere enn de andre kan settes i gang med egne oppgaver (vi klikker på en youtubevideo for dem, på tableten). De har altså både en chromebook som de skriver på + en tablet som «lærer».

Datakurs handler mye om de små, hverdagslige tingene. Et triks: Ziplockposer er kjekke for å oppbevare mus og headsett hver for seg. Elevene pakker ut, og legger tilbake når timen er slutt. Ingen mer spagetti-kaos. Hipp, hipp, hurra.

Vi utvider teamet med 2 nye datalærere.

• Nytt for høsten 2018 er at vi er 4 datalærere
• Vi har opptil 3 datakurs samtidig, mandag og tirsdag.
• Målet med pararelle datakurs er at vi kan flytte elever «internt» mellom oss datalærere uten å involvere andre tiltak/rådgivere.
• Vi har, i grove trekk, ett kurs for alfa, spor 1 og spor 2. hver dag
• Utfordringen er å ha tid til å lære opp nye datalærere
• Vi har forsøkt å slå sammen et par grupper til et stort datakurs (25 elever).
• Vi har 2 assistenter, sterke deltakere fra introprogrammet, som bistår som lærerassistenter i datakursene våre. De lærer mye norsk, og deler sin kompetanse med Gmail, skriving osv med andre elever.

Vi har utvidet datakurs-gjengen med 2 nye medarbeidere. Fra venstre: Alexander, Espen, Ingrid og Marwan. Utover høsten 2018 vil vi møtes jevnlig for å dele idéer og metodikk. I tillegg til denne gjengen har vi med oss to flinke assistenter (elever fra introprogrammet).

Dette var en rask oppsummering av status så langt (per 23.09.18). Mvh Ingrid og Alexander

Enkel CV i Google Dokumenter (og send som e-post vedlegg)

Vi øver på å sende CV som vedlegg, i datakurset på Johannes læringssenter. Du kan laste ned en mal for CVen på http://bit.ly/enkelcv.

Når du klikker på linken kan du lage en kopi av CV-malen til din Google Disk.

Her er en kort video som viser noen glimt fra hvordan vi øver på dette i klasserommet.

Målet med å bruke Google Dokumenter er å gjøre det enklere for elevene å åpne, lagre og sende CV når de er hjemme hos seg selv. I datakurset bruker vi mye tid på å beherske Google Dokumenter og Gmail, og hvis de mestrer disse verktøyene har de fått utrolig kraftfulle verktøy å ta med seg videre i jobbsøkingen.

De kan også logge inn og jobbe med CVen sammen med sin rådgiver, lærer og andre mennesker i nettverket som kan hjelpe dem med selve språket og innholdet i CVen. Men i datakurset har vi altså fokus på selve verktøyet og datakunnskapen.

Mobiltelefon som «monitor»

På bildet nedenfor jobber en av elevene våre med skrivetrening og ulike tegn på tastaturet. Ved en tilfeldighet begynte en av elevene å søke etter videoene våre på youtube, og spurte meg om hjelp.

Her er det som skjedde:

Vi søkte frem en opplæringsvideo og plugget i et headsett. Vi har et klassesett med headsett (rimeligste type) på ca. 20 stk. De er alltid med til klasserommet i en grå plastkasse på toppen av pc-tralla. Når videoen begynte å spille satt eleven mobiltelefonen på høyre side av pcskjermen til chromebooken.

Nå kunne han jobbe rolig og systematisk med skriveoppgavene, og det var eleven selv som satt med kontrollen over play, pause og spoling.

Sakte men sikkert spredde «metoden» seg i klasserommet, og plutselig satt 6-7 elever med sin egen mobiltelefon som monitor. Vi var to kursholdere som gikk rundt og hjalp, og fant frem aktuelle videoer for elevene.

Den viktigste ferdigheten elevene må lære/kunne er å logge inn på sin Google-konto og åpne et nytt Google-dokument.

Noen erfaringer:

• Elevene jobbet godt og konsentrert. Utfordringen med videoene var faktisk at de jobbet nesten «for godt». Siden de selv satt med kontrollen over oppgavene, videoene og hele flyten gikk det svært raskt for dem å lære de ulike tastene.
• Når elevene ikke hadde disse videoene (det vil si, før prosjektet) ble de ofte sittende å vente på tur. Elevene satt da med en tekst på skjermen eller på et ark, men de trengte fysisk hjelp av en lærer for å forstå hvordan de skulle skrive stor bokstav, lage spørsmålstegn eller skrive alfakrøll.
• Video i klasserommet er fortsatt en krevende metode. Et par headsett ble ødelagt i forrige time. Dette skyldes at de havner i en haug, og når 20 elever skal løse dem fra hverandre kan det raskt skje uhell.
• Vi må være tett på elevene for å holde dem på rett «kurs». Det er fristende å spore av til andre videoer.
• Vi må stort sett gå rundt og sette elevene i gang med «riktige» videoer. Elevene klarer ikke å skille mellom alle titlene/beskrivelsene på youtubekanalen. Men det er stort sett uproblematisk. Det går svært raskt å sirkulere blant elevene og klikke seg inn på en ny film.
• Størrelsen på bildet blir i minste laget på en mobiltelefon, men det fungerte overraskende godt. En løsning kan være å redigere egne videofilmer – skreddersydd for mobil. Video av tastaturet bør f.eks. fylle hele bildet på langs. Vi får se. Kanskje vi kan finne på noe lurt.
• Det kan også være et alternativ å teste noen nettbrett. Det finnes enkle nettbrett for så lite som 1000.- kroner som vil gi et stort og godt bilde. (Eleven vil altså skrive på en chromebook og bruke nettbrettet som monitor). Hvem vet. Kanskje det kan fungere?

Det er også laget flere nye filmer som er lagt ut på vår Youtubekanal. Ingrid har blant annet laget noen eksempler på hvordan elevene kan lage egne passord. Det er et stort behov for dataopplæring på dette området. Du finner alle filmene her: https://www.youtube.com/channel/UCTVfYEvoya6tIivAaAz4t1A

En elev sitter med sin private mobiltelefon og jobber med skrivetrening. Han velger selv tempoet og klikker play, pause og spoler ved behov. Vår erfaring er at elevene lærer raskere med hjelp av videoene sammenlignet med at vi skal gå rundt og vise/hjelpe (uten disse videoene tilgjengelig).

Tips: Opplæringsvideo fra Larvik læringssenter v/ Geir Sollid

I går hadde vi en presentasjon av prosjektet vårt for lærere ved Johannes læringssenter, og et godt tips dukket opp. Vi ble tipset om videoer fra Larvik læringssenter v/ Geir Sollid.

Geir lager gode opplæringsvideoer om bruk av Google sine verktøy som kan være nyttige for både lærere og elever (kanskje spesielt for lærere). På youtubekanalen hans finner du 50+ videoer om Classroom, hvordan nullstille passord (for admin), hvordan sende vedlegg via Google disk, videresende epost, logge på chromebook, laste opp en fil til Google disk, legge til elever i classroom og mye mer.

Du finner hans videoer her: https://www.youtube.com/user/GeirLarer/videos

Her er et eksempel på en video om Google Classroom. I denne videoen forteller Geir hvordan man legger inn informasjon under fanen «INFO» i Classroom.

I dag «flippet» jeg klasserommet. Her er noen erfaringer.

Forrige uke laget vi 5 nye filmer om bruk av spesielle tegn. Filmene handler om hvordan man skriver parentes, kolon, utropstegn, komma og spørsmålstegn.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi eksperimenterer med produksjon og bruk av filmene, og i dag testet jeg enda noe nytt. Vi startet timen som beskrevet i forrige artikkel, med video på storskjerm, men utfordringen var at flere elever ramlet av. Det gikk for fort for noen av elevene, mens andre fikk en treg start fordi de hadde glemt passordet til Google-kontoen sin.

Jeg plukket frem en ekstra chromebook og satte frem for en deltager. Vi fant frem videoklippet om «spørsmålstegn» og satte den i fullskjerm-modus. Jeg forklarte hvordan han kunne trykke play og pause med mellomromstasten, og spole med piltastene. (Youtube har en smart funksjon for å spole 5 sekunder frem/tilbake med bruk av piltaster. Les mer her: https://support.google.com/youtube/answer/7631406?hl=en).

Noen erfaringer:

• Elevene som strevde mye med taster og tegn fikk mer ro og konsentrasjon over seg. Når det gikk for fort i videoen klikket de helt enkelt på pause.
• Etterhvert satte jeg elevene i gang med 3-4 forskjellige videoer, etter hvor langt/fort de gikk frem.
• Hver elev fikk, i praksis, en privatlærer (som de kan pause og spole på/med).
• Jeg gikk rundt og hjalp elevene som var sterkere i bruk av data. 4 av elevene i gruppen jobbet for eksempel med bruk av Google maps og oppgaver i Google classroom. Uten videoene ville jeg aldri fått mulighet til å hjelpe dem.
• Jeg fikk inntrykk av at elevene likte å ha kontroll over undervisningen (filmene)
• Jeg spurte de svakeste elevene om de bruker data hjemme. Noen elever har datamaskin/laptop hjemme, men vet egentlig ikke hvordan de bruker den. Datakurset er den eneste tiden hvor de faktisk øver på å skrive på data.
• Jeg spurte hva de ønsker mer hjelp til, og hva de ønsker å lære mer av. Mange svar gikk ut på at de vil fortsette å lære å skrive. Bare skrive. Skrive mye. Skrive fortere. Disse svarene går igjen hos nesten alle deltagerne.
• Noen deltagere vil lære mer om Gmail, hvordan sende bilder/vedlegg og skrive ut. De refererer for eksempel til en lærer som har spurt om de kan «sende bilde per mail». Dette er vanskelig for de aller fleste av våre deltagere.
• En ekstra chromebook er selvfølgelig litt «råflott» og ressurskrevende. Men planen er å teste konseptet ved å gi 2 deltagere headsett + splitter for minijack. Da kan de jobbe i takt, med en video som de spiller av.
• Jeg har testet bruk av faner, hvor deltagerne skal veksle mellom video + dokument. Det fungerer dårlig. De må skifte fane, åpne video i fullskjerm, gå ut av fullskjerm, skifte fane og skrive.

Deltagere jobber i Google dokumenter med en ekstra chromebook som «monitor». Som lærer betyr det at jeg får mer tid til å gå rundt, hjelpe og veilede elever som har kommet litt lengre i datakurset. Min erfaring er også at mange deltagere trenger svært mye mengdetrening i grunnleggende skriveferdigheter på data. Det tar tid å lære hvordan man bruker et tastatur, shift, spesialtegn osv osv. 

Forrige uke publiserte vi 5 nye videoklipp om tastatur og diverse spesialtegn. I tillegg finner du et intervju med «norsklærer Karense» som vi gjorde. (Vi kommer nok til å fortelle mer om dette senere, i en annen bloggpost.)

Eksempel fra klasserommet

Vi tester fortsatt ut hvordan vi skal produsere videoer, men det er like viktig å teste hvordan vi kan bruke videoene i praksis. Vi er inspirert av omvendt undervisning, men vi kan ikke forvente at elevene skal bruke videoene hjemme.

Men det er mange fordeler med å bruke video i selve klasserommet.

Som du ser i klippet nedenfor sitter elevene å jobber med stor bokstav og ulike tegn på tastaturet. Hva er fordelen med å produsere opplæringsvideo på forhånd – og vise det på storskjerm?

Her er noen tanker/erfaringer:

• Selve demonstrasjonen av tastatur, knapper og hva som skjer på datamaskinen blir STOR. Vi har filmet tastaturet, og når vi kjører video på storskjerm er det lett for elevene å se hva vi gjør.
• Jeg har forsøkt å demonstrere for elevene hvordan de skal skrive stor bokstav, alfakrøll, utropstegn osv. ved å holde opp en chromebook foran klassen. Jeg peker på tastaturet, men det er fryktelig vanskelig for elevene å se hva jeg egentlig gjør.
• På klippet har jeg tegnet en rød ring rundt shift-tasten for å hjelpe noen av elevene som strever med stor bokstav. Hver gang Ingrid trykker på shift blir det lett for deltageren å forstå hva hun gjør. Video + whiteboard-tusj er en super kombinasjon.
• Når vi spiller av video blir det stille. Alle konsentrerer seg. Uten video blir både jeg og deltagerne lettere distrahert av små spørsmål og uro i klassen. Hvorfor? Vet ikke.
• Jeg bruker videoene som hundrevis av skjermdumper. Hva mener jeg? Jeg mener at jeg spoler frem og tilbake i videoen for å vise noe. Hvert sekund er i prinsippet en ny skjermdump. Jeg kan spole til et punkt for å demonstrere stor bokstav, og 5 minutter senere kan jeg spole til et punkt hvor Ingrid demonstrerer hvordan man skriver spørsmålstegn.
• Vi repeterer mye. Play, pause, spole, play. Og desto enklere det er å repetere noe, desto mer repeterer vi.
• Jeg opplever at de aller svakeste elevene som aldri har brukt en datamaskin liker å jobbe rolig og systematisk med video på skjermen. De liker å se tastene, store og tydelige. De liker å høre at vi leser ordene, mens vi demonstrerer i videoen.

Hva fungerer dårlig?

• De flinke elevene blir utålmodige når jeg går gjennom de enkle tingene. Nivå-deling av klassen er nødvendig, men vanskelig. Vi jobber fortsatt med dette. For å løse dette setter jeg de flinke elevene i gang med mer avanserte oppgaver i Classroom.
• Hvis vi går for fort frem i videoen blir det mye pause og spoling. Det kan forstyrre flyten i timen. Vi må lage enkle, ryddige videoer med små delmål.
• Jeg kan ikke sette på videoen og «koble av» fra timen. Den mest effektive måten å bruke video på er å innlede godt, forklare hva vi skal lære, vise video en gang, forklare igjen, og deretter vise video igjen. Og denne gangen skal elevene gjøre det samme. De skal skrive. Og jeg går rundt og hjelper. Men fordelen da, hvis jeg er aktiv og går rundt i klasserommet, er at de andre elevene kan jobbe videre i god flyt samtidig som jeg hjelper en elev som står fast.
• I starten gikk jeg for fort frem. Elevene ble slitne. Vi lærte kanskje både om Gmail og Google dokumenter i samme økt. Vi må jobbe sakte og grundig. Og vi må ta pauser. Når jeg ser at elevene er slitne tar vi 5 minutter med Mr. Bean. Det funker alltid.
• Dataopplæring må aldri bli for seriøst. Det er viktig å le sammen. En god relasjon mellom lærer og elev er alltid det viktigste utgangspunktet for god læring. Video er bare et verktøy. En blyant.

Det enkle er ofte det beste. Slik kan du bruke video i voksenopplæring.

I dag hadde jeg datakurs kl. 12:15. Vi skulle lære om Gmail, og planen min var egentlig å gjennomgå de ulike delene av Gmail. Du vet – knapper, menyer og hva alle disse tingene betyr på norsk.

Men når jeg starter den første videoen av Ingrid som skriver epost («jeg er syk«) skjer følgende:

Elevene klikker på «skriv ny».

Vi kjører video i fullskjerm (på whiteboard-tavlen) og videoen fortsetter med at Ingrid snakker om epostadresse, emne-felt og skriver en tekst i epost-feltet.

Elevene følger videoen, og skriver det samme som Ingrid.

Vi snakker ikke om «generell data-opplæring». Dette er helt konkret. Elevene gjør det samme som skjer i videoen.

Halvveis i videoen begynner jeg å gå rundt i klasserommet. Jeg hjelper en elev som står fast med epostadresse og alfakrøll. En annen leter etter Shift-knappen.

Jeg stopper videoen, spoler litt tilbake, og vi fortsetter.

Slik holder vi på til alle elevene er ferdige med eposten og har klikket sendt.

Neste uke har jeg lyst til å gjøre samme type øvelse med Google dokumenter. Jeg har spilt inn en video, og skal prøve å spille inn totalt 3 videoer i samme stil.

Og hvis elevene står fast kan du for eksempel peke de til videoen om stor bokstav og spesialtegn.

Videoen om Youtube, play, pause, spole og fullskjerm kan også være kjekk å ha for noen elever.

Hvis du vil prøve opplegget kan du laste ned oppgaven til neste ukes oppgave (Google dokumenter) her: https://bit.ly/2K405y8

(Oppgaveteksten i videoklippet er laget av Henry Soldal ved voksenopplæringen i Notodden Kommune. Og ja – jeg oppdaget nettopp den irriterende skrivefeilen nederst i videoen…)

Et eget rom for å lage opplæringsvideo. Er det nødvendig?

Vi er sjelden (eller aldri) alene på en skole. Kolleger, elever og gjester vrimler rundt oss til alle tider. Vi er omgitt av bøker, tavler, hyller og folk. Hver krok, i hvert rom, er utnyttet til det maksimale. Det er hyggelig med en arbeidsplass som er tettpakket av folk, men hvis du vil lage opplæringsvideo i arbeidstiden kan det være vrient.

Hvor skal vi jobbe? Planlegge? Hvor skal vi ha mikrofoner, pc og det tekniske utstyret?

I rapporten «digital tilstand» (kunnskapsdepartementet 2014) brukes uttrykket «digitale ildsjeler». Rapporten, som er utarbeidet av Norgesuniversitetet, sier:

…arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy drives fram av ildsjeler. Dette er med på å begrense en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologistøttet undervisning som dermed styres av individuelle preferanser og vilkårlighet framfor strategiske valg.

Hva betyr dette?

Når jeg leste dette tenkte jeg på våre IMDi-midler. Joda, kall oss gjerne ildsjeler, men det som virkelig gjorde en forskjell var at vi fikk tid og ressurser.

Vi var også heldige, og fant et lite rom på skolen som vi har bygget om til et videostudio.

Og dette er viktig:

Bruk av digitale verktøy og produksjon av f.eks. opplæringsvideo, er et valg. Alle skoler har mulighet for å gjøre det. Det er ikke det tekniske utstyret som koster penger. Det er du som koster penger. Din årslønn. Din tid. Det tekniske utstyret er bare en blyant. Et verktøy. Når utstyret først er på plass vil det vare i 10 år.

Men nøkkelen, tror jeg, er å investere i virkelig godt, profesjonelt utstyr, og sette opp utstyret i et eget rom. Det er naivt å tro at alt løser seg ved å gi hver lærer en laptop. Det er ikke så enkelt.

La oss si at en skole setter av 100.000.- kroner for å investere i en god mac og litt videoutstyr. Dette er en engangs-investering. Skolen bygger et videostudio hvor lærere kan jobbe uforstyrret, og lage en opplæringsvideo. Både datamaskinen, kamera, mikrofon, lys og programvare er klar til bruk.

Nå er første steg tatt. I løpet av de neste årene kan skolen produsere digitale ressurser og lære opp lærere som har lyst til å prøve. Rommet står der. Utstyret er tilgjengelig.

Skal alle skoler lage et videostudio? Selvfølgelig ikke. Men noen må gjøre det. Hvis målet er å øke bruk av digitale verktøy og blended learning i skolene våre må det velges. Vi trenger ledere som velger. Som investerer i godt utstyr. Som legger til rette.

Bruk gjerne ildsjeler, men sørg for at arbeidet er både støttet og forankret hos ledelsen.

På bildet nedenfor ser du 4 skjermdumper fra noen videoer vi har laget den siste tiden.

Bildene illustrerer det jeg snakker om.

De første videoene til prosjektet spilte vi inn på biblioteket i byen, på sølvberget. Vi klarte til slutt å finne en stille krok, i seksjonen for «juridisk litteratur». du kan se bokhyllene bak meg, i videoen nederst til venstre.

I videoen nederst til høyre sitter jeg på arbeidsrommet, på skolen. Dette var 3. forsøk denne dagen, på å lage en opplæringsvideo. De to andre forsøkene ble jeg avbrutt av kolleger.

I videoen øverst til venstre sitter jeg i vårt nye videorom. Den eneste lyskilden var taklyset, og bakgrunnen er en vegg.

I videoen øverst til høyre sitter jeg også på vårt lille videorom i 5. etg. På veggen bak meg har jeg festet en grå papirbakgrunn med lærertyggis. Når utstyret først var satt opp brukte jeg 20min på første video. Jeg slo på videolysene, startet Screenflow, og laget en opplæringsvideo.

Og takket være en rask datamaskin lastet jeg filmen opp på Youtube i løpet av 2 minutter.